Månedens innovatør oktober 2016

Banebrytende trådløs overvåking

Mmån​

Lege i Spesialisering Line Pedersen er prosjektleder for innovasjonsprosjektet elektronisk TILT der trådløse sensorer tas i bruk for å overvåke vitale parametere kontinuerlig på pasienter innlagt i sykehus. Slik trådløs overvåkning kan spare tid for ansatte, men det viktigste er at det øker pasientsikkerheten. Dette er en videreføring av TILT-prosjektet (Tidlig Identifisering av Livstruende Tilstander) hun og kollegene har innført ved Sørlandet Sykehus.

​Bakgrunnen for utviklingen og innføringen av TILT systemet var at Sørlandet Sykehus tre år på rad hadde en lavere 30-dagers overlevelse enn landsgjennomsnittet for sykehusene. Etter innføringen av TILT i 2014 har 30-dagers overlevelsen blitt forbedret og har nå ligget likt med landsgjennomsnittet i 2014 og 2015. Det er derfor sannsynlig at bedre overvåkning av innlagt pasienter bidrar til å redusere sykehusdødelighet. Økt monitorering av pasienter tar imidlertid en god del tid.

 

- Fram til nå har alle de vitale parameterne som blodtrykk, puls, temperatur og respirasjonsfrekvens blitt registrert manuelt ved at sykepleierne må ta med seg utstyret inn til pasienten, gjøre målingene og så føre resultatet over på papirkurven. Dette tar en del tid og forstyrrer også pasientene da de som er dårligst også må få målt de vitale parameterne på natten. I prosjektet elektronisk TILT tester vi nå ut trådløse sensorer som gjennomfører kontinuerlige målinger av vitale parametere for oss. Sensorene festes enkelt på brystkassen til pasienten og er behagelige å ha på. På denne måten sparer sykepleierne mye tid som kan brukes til andre viktige ting. Pasientene kan også få sove natten gjennom uten å bli vekket for å få målt vitalparameterne.

 

Selv om pasientene overvåkes bedre etter innføringen av TILT systemet kan fortsatt pasienter bli dårligere mellom to målinger. Ved bruk av kontinuerlig overvåkning vil disse endringene kunne bli fanget opp tidligere. Det gir legene og sykepleierne muligheten til å sette inn tiltak tidligere i forløpet for å forebygge ytterligere forverring av pasientens tilstand og dermed også forbedre pasientens prognose og muligens også redusere tiden pasienten trenger å være innlagt på sykehuset. Dette er spesielt viktig for å oppdage og forebygge utvikling av sepsis, men teknologien kan også brukes for å overvåke postoperative pasienter for å oppdage komplikasjoner tidligere og overvåke at pasienter som får sterke smertestillende medikamenter ikke blir så sløvet at de slutter å puste.

 

- Foreløpig har vi kun testet utstyret på fire pasienter, men erfaringene fra denne første utprøvingen er gode. Pasientene merket knapt at de hadde sensorene på og vi som helsepersonell fikk viktig informasjon blant annet om at den ene pasienten hadde febertopper gjennom natten. Dette er informasjon som vi ellers ikke ville ha fått.  Det finnes allerede mengde av trådløse sensorer for det private markedet. For eksempel pulsklokker. Det er litt merkelig at friske folk på treningssenteret med private pulsklokker er bedre overvåket enn pasienter innlagt i sykehus. Flere internasjonale selskaper jobber med å ta i bruk trådløs pasientmonitorering, men å få teknologien inn i sykehus tar tid da det er svært strenge krav til utstyr som tas i bruk i sykehus. Men utviklingen på feltet er eksplosiv og jeg ser for meg at denne typen teknologi kommer til å bli implementert i alle landets helseforetak i fremtiden, sier Pedersen.

 

Intensiv og overvåkningsavdelingene er de eneste som har kontinuerlig overvåkning av pasienter i dag. Der er imidlertid pasientene ofte lenket til sengen både på grunn av alvorlig sykdom, men også at utstyret som brukes til monitorering er stort og tungt og kobler pasienten til monitoren med mange ledninger. Trådløse sensorer vil kunne overvåke pasientene kontinuerlig samtidig som de de er mye mer mobile slik at de kan gå på toalettet, ta seg en tur ut eller gå ned i på kafeen under sykehusoppholdet.

 

- Vi har mottatt 2 millioner kroner i innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst for å jobbe med dette prosjektet. Denne støtten er vi svær takknemlige for. Det gir oss muligheten til å teste ut og videreutvikle utstyret slik at den ferdige løsningen vil kunne tas i bruk på alle Norske sykehus som ønsker et slikt system.

 

Flere sykehus i Helse Sør-Øst har allerede fått den elektroniske kurven som skal implementeres i hele helseregionen over tid. Her lagres også målinger av pasienters vitale parametere. Et av Målene for dette prosjektet er å lage en integrasjon med denne elektroniske kurven slik at målingene går trådløst direkte inn i den elektroniske pasientjournalen.   

 

Den engelske utstyrsprodusenten Isansys har gått tungt inn i prosjektet til Pedersen og hennes kolleger i Kristiansand. De har investert mye tid og utstyr i prosjektet og vært med på å utvikle integrasjonen mot den elektroniske pasientjournalen. I tillegg til å være svært interesserte i å utvikle en løsning tilpasset norsk helsevesen har også selskapet fokus på miljø. All teknologien i sensorene resirkuleres. Det gjør at det blir mindre avfall og bidrar også til å holde prisen på sensorene nede.

 

- Å jobbe med innovasjonsprosjekter i helsevesenet byr på mange utfordringer, sier Pedersen. Alt tar mye lengre tid enn planlagt og det dukker stadig opp problemer som vi ikke ante at eksisterte. Men vi har stor tro på at alle problemene lar seg løse etterhvert. Dette er teknologi som kan gjøre hverdagen som pasient bedre og tryggere samtidig som det sparer de som jobber i helsevesenet tid. Dette er fremtiden og vi vil jobbe hardt for å få på plass en løsning som alle i helsevesenet kan benytte seg av.

Publisert 18.10.2016 16:00 | Endret 20.10.2016 11:39

 Om Innovatøren

​Ved å samarbeide med næringslivet har helsesektoren mulighet til å utvikle produkter, tjenester og løsninger som gir økt effektivitet og kvalitet. Under vignetten "Innovatøren" presenterer vi utvalgte personer i Helse Sør-Øst som jobber med ulike innovasjonsprosjekter.

 Handler om

 Relaterte enheter