1 400 ansatte tok i bruk elektronisk kurve ved Sørlandet sykehus i mars

​En gjennomgående kurve fører til at hele sykehuset sys sammen, sier prosjektleder Dimitri Halseide.

​3. mars ble elektronisk kurve- og medikasjonsløsning innført ved sengepost og akuttmottak i Kristiansand ved Sørlandet sykehus. Tre uker senere ble løsningen innført ved barn/føde/barsel/nyfødt intensiv-avdelingene. 21. april innførte også føde/barsel ved Flekkefjord sykehus løsningen. Dette innebar 30 nye brukere.

​Innføringene innebærer at det i løpet av mars ble rundt 1 400 nye brukere av den elektroniske kurveløsningen ved Sørlandet sykehus.

Prosjektleder Niklas Dimitri Halseide ved Sørlandet sykehus sier at dette er to ganske krevende oppstarter. Innføringen ved sengepost og akuttmottak innebar 1 200 nye brukere på en gang og mange avdelinger som tok den i bruk samtidig.

- Etter å har vært på MetaVision i ett døgn er det hektisk, men lite problemer. Vi har få tekniske utfordringer så langt. Det som har vært, har Sykehuspartner lokal service fikset raskt. Vi har god dekning av dyktige superbrukere og sammen med kjerneteamet hjelper de brukerne fortløpende med å komme i gang. Enkelte avdelinger hadde allerede i går fått alle sine pasienter over på MetaVision kurve. Det er litt tidlig å juble veldig høyt, men så langt ser det lovende ut, sier Halseide dagen etter innføringen.

Gode forberedelser

- Vi gjør de samme forberedelsene før en innføring hver gang og det går litt bedre for hver pulje som går opp, forteller Halseide.

I forkant av en innføring gjennomføres tekniske kartlegginger, testing, tilgangsmatriser, utarbeidelse av Early Life Support-plan (ELS), informasjonsmøter og opplæring. ELS omfatter en vaktplan som sikrer god dekning av kjerneteam, superbrukere og instruktører de første 14 dagene etter oppstart for å sikre sikker og stabil drift.  Les mer om ELS her.

- Ved akuttmottaket har vi satt inn ekstra oppstartsstøtte. Dersom pasienten ikke blir registrert der, oppstår det en propp. Elektronisk kurve- og medikasjonsløsning er ikke et effektiviseringsprodukt, men det bidrar til forbedring av pasientsikkerhet, behandlingskvalitet og dokumentasjon. Men løsningen spiser tid. Ved akuttmottaket må ting gå fort, derfor har vi satt inn ekstra støtte slik at brukerne får det under huden og blir drilla i det. Da vet de hva de skal gjøre og det kan gå raskt, sier Halseide.

Halseide trekker frem testing som en av de viktigste forberedelsene i forkant av en innføring.
- Man skal ikke undervurdere testing. Da kan man luke ut viktige feil før innføringen. Vi har gjort mange testinger på trådløst nett, på høsting, alle digibokser og alle sentraler, forteller Halseide.

Gjennomgående kurve

Halseide trekker frem gjennomgående kurve som en av de største fordelene ved innføring av elektronisk kurve- og medikasjonsløsning ved akuttmottak og sengepost. En gjennomgående kurve fører til at hele sykehuset sys sammen. Dette betyr at det ved pasientenes ankomst på akuttmottaket opprettes en elektronisk legemiddelkurve som følger pasienten videre til operasjon, deretter videre til intensiven og på sengepost. En gjennomgående kurve øker pasientsikkerheten og kvaliteten ved pasientbehandling. Videre foreller Halseide at tilgjengelighet er en stor gevinst ved innføring av en elektronisk kurve- og medikasjonsløsning.

Høsting fra andre kliniske systemer

En annen fordel ved innføring av elektronisk kurve- og medikasjonløsning er at man vil kunne høste data fra andre kliniske systemer. Likevel peker Halseide på at integrasjonen mellom de ulike kliniske systemene ikke alltid fungerer optimalt. Ved føde/barsel brukes det to kliniske systemer fra før: DIPS og Partus. Ved innføring av elektronisk kurve- og medikasjonsløsning vil klinikerne derfor noen ganger måtte registrere tre steder: Partus, DIPS og MetaVision.

Publisert 15.04.2020 09:00 | Endret 24.04.2020 15:29

 Handler om

 Relaterte enheter