Sykehuset Telemark og Sykehuset i Vestfold har fått kjernejournal

​Kjernejournalprosjektet ved Oslo universitetssykehus, representert ved prosjektleder Erling Wold (f.v.), delprosjektleder for informasjon og opplæring, Ulla Kiberg, og Lars-Petter Granan, som er konstituert overlege ved Avdeling for smertebehandling ved OUS og fagansvarlig i prosjektet.

​1. mars fikk alle innbyggere i landet egen kjernejournal. På Sykehuset Telemark og i Sykehuset Vestfold har det så langt vært rekord i antall oppslag blant helsepersonell. Løsningene legger til rette for bedre og tryggere pasientbehandling gjennom enklere tilgang til kritisk informasjon.

Nå gjenstår bare ibrukstagelsen av kjernejournal ved Sykehuset Østfold og Vestre Viken før løsningen er implementert på alle helseforetak i regionen, samt i noen stiftelser, i mai.

– Innføringen av kjernejournal har vært et viktig steg for å gi en enda tryggere pasientbehandling samt å legge til rette for at helsepersonell, særlig leger i klinikken, sykepleiere og jordmødre, skal ha enkel tilgang til kritisk og relevant informasjon om pasienten, forteller regional prosjektleder, Erling Wold.

– Sammen gir løsningene en rekke gevinster, og vil kunne gi store fordeler ved utbredt bruk, sier Wold. 

 

Enklere tilgang til kritisk informasjon

Kjernejournal er en samling av utvalgt helseinformasjon som er viktig/kritisk i den akuttmedisinske kjeden. Kjernejournalen skal sørge for at informasjon som er essensiell for medisinske vurderinger, beslutninger og behandlinger (inkl. det å avstå fra behandling) i akuttkjeden alltid er tilgjengelig for alt behandlende helsepersonell, uansett hvor i landet pasienten befinner seg.  Den inneholder også mye informasjon som også finnes i e-resept, da medikamentell informasjon kan være viktig i en akutt situasjon. Det gjelder også andre opplysninger som ikke nødvendigvis er viktige i en akuttsituasjon, men som kan utvikle seg til en dersom de ikke tas hensyn til. Dette kan være enkle ting, som for eksempel implantater i kroppen som ikke er MR-kompatible.

– Siden det primært kun er leger, inkludert fastleger, som kan registrere kritisk informasjon i kjernejournalen så vil denne aldri bli bedre enn det vi leger selv sørger for å gjøre den. Alle som sitter med informasjon om pasienten en har foran seg som kan være viktige å kjenne til i en akuttmedisinsk situasjon, plikter å registrere denne i kjernejournalen. Det er kun slik vi kan få et felles trygt og godt arbeidsverktøy når den enkelte innbygger har behov for akutt helsehjelp, sier Lars-Petter Granan, konstituert overlege ved Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus og fagansvarlig i det regionale prosjektet.  


Ny rekord i antall oppslag  

Sykehuset Telemark og Sykehuset i Vestfold tok i bruk løsningen henholdsvis 1. og 16. mars. Direktoratet for e-helse melder at det så langt har vært rekordmange oppslag og at dette kan tyde på en særdeles vellykket innføring ved de to helseforetakene.


 

Kjernejournalprosjektet ved Sykehuset Telemark, f.v. prosjektleder ved Sykehuset Telemark Øyvind Hauknes, prosjektmedarbeider Jeanette Helvin Gaarder, prosjektleder Kjernejournal Erling M Wold, prosjektmedarbeider Vigdis Kleiven Hamre, (tidl.) opplæringsleder Geir Olav Gøystdal og fagansvarlig lege Lars-Petter Granan.

 

Lokal prosjektleder ved Sykehuset Telemark, Øyvind Hauknes, er fornøyd med innføringen så langt.

– Vi kan ikke si med sikkerhet hvorfor vi har flere oppslag enn andre, men vi har hatt stor oppslutning på opplæring der over 95 % har gjennomført e-læringskursene. I tillegg er våre klinikere veldig opptatt av verdien av ny teknologi og tar godt i mot løsninger som støtter dem i deres arbeid, forteller Haukenes.

– Vi håper trenden fortsetter og at vi kan være med på å sikre god og relevant informasjon i kjernejournalen. All honnør til de som bruker systemet hos oss, legger han til.

Tallene er også positive ved Sykehuset i Vestfold, litt over en uke etter innføringen. Lokal prosjektleder, Nina Håkonsen Liljebæck, forteller at hun er spent på å følge utviklingen videre og at implementeringsjobben er ikke ferdig før man ser at det er gjentakende bruk blant helsepersonell over tid.

– Vi har sett veldig frem til kjernejournalen og dette er et stort steg i riktig retning. Når vi i fremtiden får integrasjoner mot pasientjournalen slik at man slipper å oppdatere informasjonen flere steder, vil løsningen bli enda bedre. Og dersom vi på sikt vil få legemidler i bruk, epikriser og henvisninger, vil løsningen oppleves svært nyttig, sier hun.

– Vi får god oppfølging fra prosjektet sentralt og fra Direktoratet for e-helse. Med kontinuerlig fokus på oppdateringer i kjernejournalen og videreutvikling av løsningen, blir dette veldig bra, avslutter hun.

Publisert 21.04.2017 13:00 | Endret 21.04.2017 12:48

 Handler om

 Relaterte enheter